Baroniet i Rosendal

Litt historie

Baroniet i Rosendal var Norges eneste og ble opprettet i 1678 av kong Christian  V av Danmark-Norge. Selve slottet sto ferdig i 1665, oppført av Karen Mowat – den gangen Norges rikeste arving – og Ludvig Rozenkrantz, en fattig dansk adelsmann. De fikk gården Hatteberg (eiendommen slottet ble bygd på) i bryllupsgave i 1658, og selv om slottet og godset egentlig var for små for et baroni, fikk Rozenkrantz sin tittel i 1678 på en betingelse: bare sønner skulle arve tittelen. Tre av de fire sønnene døde i krig, så det var den yngste, Aksel, som arvet Rosendal. Hans to barn døde tidlig, og godset tilfalt den danske kongen.

I 1745 fikk baroniet nye eiere: Rosenkroneslekten tok det i bruk som sitt stamhus. De ga det videre i gave til neste eier i 1927: Universitetet i Oslo

Den Weis Rosenkroneske Stiftelse, knyttet til UiO har idag eieransvar for slott, park, hage og tilhørende “Avlsgård”

Stilepoke

Slottet er preget av flere stilepoker, siden ulike eiere har satt sitt eget preg på rom og saler, men hovedtrekkene er barokke. Bygningen består av tre fløyer som sammen danner en slottsgård. En sirkelformet trappegang rundt en eikestamme danner sentrum i huset.

Biblioteket i 2.etasje er kledd med et fransk tekstiltapet fra 1660-årene. I spisesalen finnes Norges eldste utgaver av Meissenporselen og Kongelig Dansk Stråmønster. Den Røde Sal er smykket med nasjonalromantikkens landskapsmalerier av I.C. Dahl, Gude, Askevold og Muller blandt andre. I Den Gule Sal er stilen Empire og Pompei-rommet er dekorert med avtrykk av friser fra utgravingene i Pompei, derav navnet, og dermed holdt i romersk stil.